«Sånn skal ikke mine barn ha det» Derfor begynte jeg med eiendom

Jeg blir ofte spurte om hvordan man skal komme i gang med eiendom og hvorfor jeg startet med det?

BLOGG SMART UTLEIE 061221

Det er liksom ikke noe enkelt svar, egentlig er det en hel pakke som nesten fyller en stor bok.

Gjennom hele desember har jeg bestemt meg for å dykke dypt ned i hvorfor jeg begynte med akkurat eiendom og hva det har betydd for meg.

Min far er innvandrer fra Hellas og hadde et praktisk yrke uten noen høy lønn. Mor jobbet deltid i en matbutikk. De hadde ingen utdannelse eller kompetanse på hvordan man bygger verdier.

Videre hadde de heller ikke noe stor arv fra sine foreldre. Men faren min far streng og passet på kronestykkene, for å si det sånn. Vi hadde det vi trengte, men det var ikke noe mer.

Jeg hadde alltid den styggeste (billigste) jakka og var den siste i gata som fikk alpinski. Sånn var det med alt og jeg tenker på det som litt trist selv den dag. Det var ikke det at jeg ikke fikk så mye som var problemet, men mer at det var tøft økonomisk for mor og far. Og at vi barna kjente på det.

Fra jeg var ung var jeg fast bestemt på at jeg skulle leve et annet økonomisk liv enn mine foreldre og at mine barn ikke skulle ha det sånn som jeg hadde det.

Mine barn er absolutt ikke bortskjemte og de får mye brukt utstyr (dere som følger kona, Guro Smart økonomi, vet jo dette).

Men mine barn vet at mor og far har en trygg og god økonomi (hva dette er vil nok dere som følger meg skjønne hva jeg mener).

Både min bror og jeg skjønte tidlig at hvis vi ønsket et annet liv, så måtte vi gjøre noe med det selv.

Jeg hadde ikke peiling, men hadde hørt at skipsmeglere tjente godt og at man da burde studere økonomi. Fra ung alder ble derfor målet mitt å komme inn på et skikkelig økonomistudium.

Også var det spørsmålet om økonomisk støtte hjemmefra, det var ikke noe å få, og dermed skjønte jeg at å gå på en privat høyskole ville blitt meget økonomisk krevende for meg.

Løsningen ble at jeg fra ung alder bestemte meg for at jeg skulle komme inn på Norges Handelshøyskole i Bergen og bli siviløkonom, så skulle jeg blir skipsmegler med høy lønn.

Nå endte ikke historien med at jeg begynte i shipping, men i journalistikken. Og det var nok en stor overraskelse for mange, for jeg fikk nemlig ikke vitnemål i norsk etter videregående. Gjennom hele livet har jeg slitt med dysleksi. (så hvis det er noen skrivefeil her og der, så fikk du forklaringen).

Vi har ennå ikke kommet til eiendom – men jeg tror du nå skjønner hvor dypt dette sitter i meg.

Fortsettelsen på min reise får du i neste bloggpost om en uke😀

Jeg heier på deg!

Niko / Eiendomscoach

PS: Heldigvis har jeg en kone som ser mitt behov for å leve et annerledes liv enn mine foreldre. Men det er ikke noe liv i sus og dus, men økonomisk frihet har vi.