«Sånn skal ikke mine barn ha det – derfor begynte jeg med eiendom» Del 2

Jeg ble besatt av at jeg skulle bli siviløkonom fra Bergen. Så da jeg strøyk i norsk, var det en liten krise. Jeg var jo vant til å være blant de beste i alle fag gjennom hele videregående og nå sto min store plan i fare. Jeg skulle skaffe meg fet utdannelse og høy lønn.

Dette er del to i min leting etter hvorfor jeg begynte med eiendom.

Del 1 finner du her:

BLOGG SMART UTLEIE 122121

Da ble løsningen å ta omveien med å samle så mange ekstrapoeng som mulig og ta opp norskfagene. Med laveste stå-karakter ble det også godkjent vitnemål på meg.

Ettersom det ikke var noen penger å få hjemme, jobbet jeg hver helg og en del kvelder på Rema 100. Gjennom hele ungdomstiden har jeg jobbet i matbutikk og kiosk. Jeg lærte tidlig verdien av arbeid, salg og det å elske dine kunder.

 

Faktisk er det slik at hver gang jeg knyter slips, så ser jeg meg selv som ung mann som knyter Rema-1000 slipset som skulle sitte skikkelig (Ja i gamle dager var det faktisk slips til butikkuniformen).

Jeg levde nå nærmest kun på egne penger og trivdes med det. Det var nok ikke vanlig at ungdom på den tiden jobbet så mye som meg, men for meg var det løsningen for å begynne å leve det livet jeg ønsket.

Jeg hadde ingen kunnskap om finans, eiendom eller hva du kan få til med gjeld på denne tiden. De som jeg leste om i finanspressen var de store næringslivslederne, jeg hadde nærmest bare hørt om Olav Thon når det gjalt eiendom. 

Høsten 1995 begynte jeg på siviløkonomistudiet i Bergen.

Jeg var utrolig stolt og jeg tror nok også mor og far var det. Broren min gikk på juss, så han så nok også høy utdannelse som viktig for ham.

Da sensuren falt etter første semester var det ny krise. Elendige karakterer og stryk i et fag. Etter dette knakk jeg studentkoden, leste mye, jobbet som postmann i Securitas, var journalist i studentavisen, trente Karate og levde vel egentlig et supert studentliv.

Men bare så det er sagt, jeg var ikke noen kul fyr. Ikke hadde jeg råd til noen bil, dyre klær eller reiser, som så mange av de jeg gikk på kull med. Der var det barn av kjente familier med både nye og gamle penger.

Gjennom hele studietiden hadde jeg en uro om jeg hadde valgt feil utdannelse. Jeg visste godt at jeg var en kremmer, med streng oppdragelse fra pappa på kronestykkene og mange år i butikk. Jeg trengte noe mer, noe som var viktig for andre enn meg. Det var da jeg valgte å satse på journalistikk.

Jeg begynte på Sammenliknende politikk på universitetet i Bergen og ble med i studentavisa som skrivende journalist.

Nå begynte min karriere å komme frem. Jeg skulle bli økonomijournalist.

I løpet av siste semester fikk jeg jobb i et nyhetsbyrå med oppstart rett etter siste eksamen var avlagt. Dette var på den tiden hvor det å være godt utdannet økonom og journalist var skikkelige saker. Mange ulike redaksjoner trengte kompetanse på økonomi og privatøkonomi var populært stoff.

Med signert jobbkontrakt gikk jeg de 200 meterne fra høyskolen over til Sparebank1 Vests filial på Sandviken og fikk landet mitt første boliglån.

Pappas ord om at du ikke skal stole på banken og at de bare vil ha alle pengene dine, lot jeg ligge.

Nå var min boligreise i gang.

Jeg ser at jeg ennå ikke har kommet frem til hvorfor og hvordan jeg endte opp skikkelig i eiendom. Men det kommer!

Jeg heier på deg!

Niko / Eiendomscoach

PS: Å stå i byggegropa og tenke på reisen jeg har hatt og hva det betyr for meg er en rar øvelse. Jeg vet ikke helt hvor den ender. Hvor skal du og vet du hva som skal til for å komme videre?

La oss ta en prat om deg og dine muligheter! Book en gratis samtale her:

www.calendly.com/smartutleie